Hovedvirksomheten til Rogaland Teater AS er å fremme kunstnerisk utvikling og fornyelse og sørge for at alle får tilgang til scenekunst og kultur av høy kvalitet. Barne- og ungdomsteatret (BUT), der barn spiller for barn i en profesjonell ramme, er en integrert og viktig del av teatrets virksomhet. Teatret har fire scener sentralt beliggende i Stavanger og skaper produksjoner både på egne scener og gjennom samarbeidsprosjekter. Teatret opererer i dag med en strategiplan som ble godkjent av styret desember 2019 og som er gjeldende for perioden 2020-2022. Teatrets visjon er å «gjøre spillerommet større» og organisasjonens kultur bygger på verdiene «nysgjerrig, dyktig og raus».
2021 var planlagt ut fra et scenario hvor det fremdeles ville ta tid å gjenåpne landet etter koronapandemien. Programmet og de kunstneriske engasjerte ble balansert mellom prosjekter som måtte utsettes fra 2020 og nye prosjekter. Den krevende øvelse å planlegge, budsjettere og drifte et teater i en pandemi kom til uttrykk i 2021, der organisasjonen måtte handle raskt grunnet stadig endrede spilleregler. Med en 7 ukers streik på toppen av pandemien tok 2021 en ny vending, både når det gjaldt det kunstneriske og det driftsmessige. 2021 ble derfor nok et år preget av usikkerhet og uforutsigbarhet og som har ført til langsiktige forskyvninger i hele bransjen.
Fasiten for 2021 var 14 produksjoner mot 21 i 2020. I løpet av året ble avlysninger regelen og ikke unntaket og det var kun tre forestillinger som slapp unna utsettelser og avbrekk pga. smitteverntiltak, restriksjoner og streik. 192 forestillinger ble avlyst og totalt ble det vist 390 forestillinger i 2021 mot 147 avlysninger og totalt 459 forestillinger i 2020. Det ble innløst 23321 billetter i 2021 mot 41.961 billetter i 2020.
Det er styrets vurdering at selv om den kunstneriske kvaliteten, utviklingen og fornyelsen var høy, forhindret pandemien teatret å nå sitt samfunnsoppdrag om å gi et musikk- og scenekunsttilbud som var tilgjengelig for et bredt publikum. Dette er også reflektert i de økonomiske resultatene. Styret er opptatt av at overskuddet fra 2021 anvendes til å utvide teatrets tilbud i de kommende år.
ØKONOMISKE FORHOLD
I samsvar med regnskapsloven §3-3a bekreftes det at forutsetningene om fortsatt drift er til
stede. Sum inntekter i 2021 ble kr.114,1 millioner mot kr. 113,7 millioner i 2020. Av dette var
egeninntektene kr. 11,4 millioner mot kr. 15,5 millioner i 2020. Nedgangen i egeninntekter
skyldes primært redusert publikumsaktivitet pga. pålagte smittevernbegrensninger. Teatret
mottok kr. 5,9 millioner i ekstratilskudd fra staten som kompensasjon for bortfall av
egeninntekter.
Sum driftskostnader i 2021 ble kr.106,0 millioner mot kr.104,9 millioner i 2020. Årets resultat
viser et overskudd på kr.7,3 millioner. Et aktuarielt tap på kr.9,2 millioner er ikke resultatført,
men ført direkte som reduksjon i pensjonsmidler og egenkapital.
Likviditeten har vært tilfredsstillende gjennom hele året.
Styret kjenner ikke til forhold som er vesentlige for å bedømme selskapets stilling som ikke
fremgår av resultatregnskap, balanse og noter. Det er heller ikke inntruffet forhold etter
regnskapsårets utløp som er vesentlige for å bedømme selskapets resultat og stilling.
Forvaltning av bygg og anlegg
Det er i 2021 kostnadsført investeringer, avskrivninger og vedlikehold i bygg og utstyr på kr. 12,0 millioner mot kr. 11,6 millioner i 2020. Rogaland Teater gjennomfører i samsvar med St.meld. nr. 32 (2007 – 2008) Bak kulissene eksternt tilsyn av utstyrs- og eiendomsforvaltningen hvert fjerde år, sist i 2020. I rapporten påpekes det et vesentlig vedlikeholdsetterslep knyttet til VVS og rørsystem som stipuleres til 91,7 millioner kroner innenfor en periode på de neste to til fire år. En risikoevaluering for dette er under utarbeidelse og ventes å foreligge tidlig 2022. I og med at teatret arbeider for å realisere et nytt teaterbygg eller totalrenovering av eksisterende bygg, besluttet styret i 2020 å utsette de største vedlikeholdsprosjektene inntil en avklaring av situasjonen foreligger. Vedlikeholdsetterslepet er likevel av en slik art at det må vurderes om noen av tiltakene bør iverksettes i påvente av realisering av nytt teaterbygg/renovering.
Med bakgrunn i de økonomiske rammene teatret har er styret tilfreds med nivået på vedlikehold av bygg og anlegg i 2021.
Finansiell risiko
Teatret er i liten grad eksponert for finansiell risiko:
• Ca. 90% av driftsinntektene i 2021 var offentlige tilskudd. I 2020 var andelen 86%. Som følge av smittevernbegrensninger har egeninntektene vært betydelig redusert i 2021. Staten har bidratt med ca. 5,9 millioner kroner i kompensasjon for tapte egeninntekter.
• I forbindelse med bygging av ny rømningsvei ved Intimscenen og bygging av ny scenerigg på Hovedscenen, har teatret to langsiktige lån på henholdsvis pålydende 4,6 millioner og 20,5 millioner kroner (pr. 31.12.21). Lånene har en fast nominell rente på henholdsvis 5,62% og 4,75%, og kapitalkostnadene dekkes gjennom økte tilskudd fra tilskuddsgiverne i låneperioden.
• Likviditeten i selskapet er god.
• Markedssituasjonen til teatret er under normale omstendigheter stabile, selv om det er svingninger fra år til år. Som følge av smittevernbegrensninger er besøket i 2021 ca. 20% av en normalsituasjon. Det forventes at markedssituasjonen normaliserer seg i løpet av 2022. Teatret forsøker gjennom langsiktig markeds- og utviklingsarbeid å etablere gode og varige relasjoner til sitt publikum for å oppnå sine besøksmål. Innføringen av dramakort har bidratt til å oppnå disse målene.
Samlet netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter var på ca. 6,5 millioner kroner. Driftsresultatet var på ca. 8,2 millioner kroner. Differansen skyldes ordinære avskrivninger og endring i andre tidsavgrensede poster.
Disponering av overskuddet
Styret foreslår at årets overskudd på kr. 7 265 197 i sin helhet overføres til posten annen egenkapital.
KUNSTEN
Rogaland Teaters strategiske mål er å være det foretrukne teatret for et mangfold av nyskapende kunstneriske krefter. For å kunne være dette og samtidig oppnå best mulig ressursutnyttelse, drives teatrets programutvikling ved hjelp en velfungerende modell for vekselbruk. I denne modellen veksles det dynamisk mellom teatrets scener, publikumskapasitet og teatrets kunstneriske og tekniske krefter.
I 2021 har det vært fokusert på å gi økt tillit og ansvar til faste kunstnere ved teatret. I ensemblet er det nå et større mangfold og gjennom samarbeid med andre aktører i regionen har organisasjonen funnet nye områder og metoder for teaterproduksjon. Teatret har presentert nye stemmer og uttrykk og ettertraktede regissører utenfor Norge uttrykker ønske om ytterligere samarbeid.
Vår 2021
2021 startet som 2020 sluttet – med stengte dører. Vårsesongen startet omsider med et kortreist lyddrama i Lenis plassar for 10 publikummere. Regi og tilrettelegging av Øyvind Rimbereids langdikt fra 2017 ble lagt i hendene på danske Jonas Corell og fikk urpremiere 28. januar på Intimscenen. Deretter kom nok en urpremiere, Landet Kaos. I 2021 var det 101 år siden Jens Bjørneboe ble født og Landet Kaos hentet tekst fra Bestialitetens historie. Med Landet Kaos tok skuespiller Mette Arnstad et verdig farvel med Rogaland Teater etter et langt liv på scenen. Rekken av urpremierer fortsatte i februar, da ungdommene i Ungdomsteatret etter tre ukers utsettelse endelig fikk vist seg frem i Monica
Isakstuens nyskrevne stykke Jeg kan være en annen. Pga. avlyste forestillinger og begrenset publikumskapasitet ble spilleperioden forlenget, og stykket fikk nypremiere 11. mai på Intimscenen for hele 32 publikummere i salen.
19. februar var det premiere på tre ukers overtid på Maria Stuart, med Nina Ellen Ødegård og Helga Guren i hovedrollene. Pandemien amputerte spilleplanen og åtte forestillinger ble spilt for kun 100 publikummere i salen. Maktkampen mellom disse historiske kvinneskikkelser vil derfor fortsette i 2022. 11. mai var det klart for nok en utsatt premiere. Etter å ha gamblet på flere datoer kunne publikum en måned etter opprinnelig premieredato endelig stifte bekjentskap med Spilleren. Med 50 oppblåsbare lenestoler i Teaterhallen kunne det ønskes velkommen inn i teatrets
spillebule.
Siste forestilling ut våren 2021 var Våken drøm – i anledning bandet Vamps 30-års jubileum. I kompaniskap med Haugesund Teater kunne Haugesundbandet innta
teaterscenen i en fantasi bygd på bandets univers den 10. mars. Dessverre var det kun 1800 som fikk muligheten til å se teaterkonserten pga. restriksjoner, tiltak og avlysninger. Våken drøm blir derfor videreført til 2022.
Høst 2021
Da høsten var på vei, var mange blitt «ferdigvaksinert» og teatret var klar til å ta tilbake publikum og hverdagen.
Dessverre startet høsten med en kulturstreik den 3. september. Streikens kjerne var en uenighet mellom partene om bransjens pensjonsløsning. Etter en lang og krevende streik ble partene enige og streiken ble endelig avsluttet 25. oktober.
Streiken hadde heldigvis liten påvirkning på Rekviems urpremiere 8. september. Med utgangspunkt i russiske Anna Akhmatova diktsamling med samme navn, inviterte skuespiller Helga Guren publikum med på et allkunstverk i Teaterhallen. Revizor, derimot, som skulle gjenoppstå på hovedscenen i 2021 etter at den måtte koronastenges tre uker før premieren i 2020, ble rammet i mye større grad. Revizor måtte tas av programmet pga. den førnevnte streiken etter bare 9 forestillinger.
Som det første teater i Norge kunne teatret omsider presentere West End suksessen Kunsten å rane en bank til en fullsatt Hovedscene fra 8. desember, en premieredato som også ble utsatt på grunn av streiken.
Tvillingenes dagbok av Agota Kristof var en forestilling i den andre enden av skalaen. Den sterke historien om et enegget tvillingbrødrepar i en umulig barndom var regidebutanten Maria Drangeids diplomoppgave. Et annet brødrepar som gjestet teatret i høst var Kavring og Jonathan. Det ble et gledelig, men kraftig forsinket, gjensyn fra 2020 da Astrid Lindgrens klassiker Brødrene Løvehjerte var tilbake på Hovedscenen. Pga. streik og nye tiltak ble spilleperioden langt kortere enn planlagt og våre unge publikummere og medvirkende ble dessverre de skadelidende.
Lørdagsgodt, teatertilbudet for de aller yngste publikummerne kom tilbake etter 18 måneder på vent. Fire av fem Lørdagsgodter ble gjennomført i løpet av høsten 2021.
Avviklingsmessig har vekselbruksmodellen bidratt til å kunne håndtere pandemien på et bedre sett enn en ordinær en-suite modell. På tross av alle de krevende begrensingene har teatret høy ressursutnyttelse på produksjons- og avviklingsapparatet og maksimal utnyttelse av teatrets rom og produksjonenes levetid. Det har gjennomgående vært god budsjettdisiplin. Den største begrensende faktoren er plass både for produksjoner under produksjon, i spill og til mellomlagring – og har hatt en negativ effekt på tilbudet til publikum.
KIDSÅ
Barne- og Ungdomsteatret (BUT) er unikt. Dette er et strategisk område som gir stor verdi og
som utvikles videre til gavn for Scenekunsten og samfunnet. BUT har som strategisk mål å
lede an arbeidet med å utvikle barne- og ungdomsteater av og med barn og unge, og ha et
tilbud av høy kvalitet hele året.
For å øke rekrutteringen fra flere deler av befolkningen, har BUT startet en gruppe som heter
samspill. Dette er i tillegg til den ordinære klubbvirksomheten og er et samarbeid med
Godalen VGS og Johannes læringssenter. Diversiteten har vært bedre i barneforestillingene
enn i ungdomsforestillingene der rekrutteringen ennå ikke har vært tilstrekkelig.
Smittesituasjonen og streiken har gjort at noen internasjonale prosjekter har blitt noe utsatt,
men det jobbes med å ta opp dette så fort omstendighetene tillater det.
BUT jobber tett med Den Unge Scene (DUS) og har i 2021 vist “Jeg kan være en annen”
som ble skrevet til DUS av den norske dramatikeren Monika Isakstuen.
Gjennom klubb, barneforestilling, ungdomsforestilling og lørdagsgodt er det blitt presentert
program fra BUT hele året så langt smitteverntiltak har tillat det, men tilbudet ble også
redusert på grunn av streik og pandemi.
KOMPISENE
Våre omgivelser i form av kunder, samarbeidspartnere og andre interessenter er et eget
strategisk område. Dette er teatrets Kompiser. Publikumsutvikling, egeninntekter, allianser,
næringssamarbeid og eierrelasjoner er eksempler på dette området. Strategisk sett
arbeides det med å skape flere engasjerte og lojale Kompiser.
I løpet av 2021 kom det en lang rekke endringer i smitteforskriften fra regjeringen. I tillegg
måtte teatret forholde seg til lokale forskrifter. Den strengeste av de to forskriftene var alltid
den gjeldende. De handlet i hovedsak om antall publikummere, avstandskrav, organisering
og skjenking. Det ble innløst 19.810 billetter i 2021 mot 41.961 billetter i 2020. De innløste
23. 321 billettene er resultatet fra 54.296 håndterte billetter i samme periode. Sistnevnte
forholdstall er et godt bilde på merarbeidet forbundet med stadig endrede
smittevernsregimer.
De mange endringene førte til at tålmodigheten til teatrets publikum ble satt på prøve
ettersom de fikk avlyst, flyttet, refundert og ombooket sine billetter. Men til tross for dette, har
publikum hatt stor tillit til hvordan teatret har håndtert smittevernet. I den nasjonale
undersøkelsen NPU monitor fremkommer det at teatret har hatt utmerket kommunikasjon
under pandemien. Teatret har gjennom de seneste årene opparbeidet et stort
kjernepublikum med innføringen av Dramakortet. Ved utgangen av 2021 hadde Rogaland
Teater 3744 Dramakortholdere mot 3483 ved utgangen av 2020. Dramakortholderne har
stått stødig og lojalt gjennom hele pandemien.
Samarbeidet med sponsorene våre går fint og alle sponsorene har reforhandlet avtalen.
Rogaland Teater opplever å ha god dialog med presse både lokalt og nasjonalt gjennom en
åpen og ærlig tilnærming.
Helhetstankegangen om hvordan teatret kommuniserer fungerer også bra. Den visuelle
profilen blir lagt merke til og programkreativiteten er så bra at de blir trukket inn i
anmeldelsene. Sosiale medier har vært tregere enn vanlig pga. nedstengning og streik.
Teatrets dialog med andre kompiser oppleves som bra, profesjonell og gjensidig støttende.
Teatret mottok pengegaver på til sammen kr.1.300.000 fra Sparebankstiftelsen SR-Bank i
2021. Det er i denne sammenheng søkt om gaveforsterkningstilskudd.
KOLLEGAENE
Kollegaene omfatter teatrets egne ansatte, deres kompetanse og bruk av teknologi og
innebærer hvordan teatret bør være organisert i takt med utviklingen i Scenekunstfeltet.
Dette oppnås gjennom å videreutvikle en kultur som er preget av nysgjerrige, dyktige og
rause medarbeidere. Etter et koronaår i 2020 med stadig nye tiltak og restriksjoner hadde
Rogaland Teater opparbeidet seg god erfaring i å finne løsninger innenfor de nye rammene
som oppstod gjennom året. Dette førte til at man i 2021 hadde en organisasjon som var
rustet til å tilpasse seg de stadige endringene. Det har vært godt fokus på overtid i
produksjonene og en prøveordning frem til juni 2022 undersøker en mer fleksibel bemanning
på scenemannskapet basert på kompetanseprofiler.
På tross av nedstengning, pandemi og streik oppleves arbeidsmiljøet som godt.
Arbeidsklimaet med tillitsvalgte bærer preg av profesjonalitet og gjensidig tillit. Det er økt
aktivitet på mangfoldsrekruttering både på kunstnerisk og administrativt nivå, men graden av
mangfold er fremdeles ikke representativ nok til å speile samfunnet.
Pr. 31.12.21 hadde teatret 119 fast ansatte/åremål, hvorav 31 på deltid. Blant teatrets fast
ansatte er det en fordeling mellom kjønnene på 58% kvinner og 42% menn. Ved ansettelser
tilstreber teatret å jevne ut eventuell kjønnsmessig ubalanse. Styret er også opptatt av at
teatret utøver gode likelønnsprinsipper ved teatret. Likestilling og diskriminering drøftes årlig
med tillitsvalgte og en kartlegging av lønnsforhold fordelt etter kjønn og bruken av ufrivillig
deltidsarbeid er planlagt i 2022. Teatrets ansatte omfattes av tariffavtaler som regulerer
lønns- og arbeidsbetingelser uavhengig av kjønn.
Organisasjonen følger statens prinsipper for lederlønn. Ledergruppen ved teatret (pr.
31.12.21) består av tre kvinner og seks menn. Teatret har fire aktive fagforeninger og
samarbeidet mellom teatrets administrasjon og tillitsvalgte har vært godt og konstruktivt.
Fravær pga. sykdom har vært på 4,2% i 2021. Dette er under det fastsatte målet om
maksimalt 5% sykefravær.
Styret ved teatret består av fire kvinner og tre menn (pr. 31.12.21). Styreleder er kvinne.
Det har blitt avholdt totalt seks styremøter i 2021.
Styret besluttet i desember 2021 å forlenge teatersjef Glenn André Kaada sitt åremål for
perioden 1. januar 2024 til 31.desember 2026. Samlet periode som teatersjef blir da åtte år.
NYTT TEATER – KONSEPT 6
Teatret tenker strategisk omkring de utfordringer som gjelder både nåværende og fremtidig
Bygningsmasse. Teatrets mål er at innen utgangen av 2022 er Rogaland Teater sin
bygningsmessige fremtid avklart og datosatt. I 2021 var det ti år siden Rogaland Teater
etablerte Prosjekt Sceneskifte. Rogaland Teaters behov for ny bygningsmasse er ikke blitt
mindre prekært i løpet av disse årene og behovet for omfattende tiltak kommer stadig
nærmere. En avklaring om nytt teaterhus er derfor svært viktig i inneværende
stortingsperiode. Det ble ikke lagt midler inne i statsbudsjettet for 2022, men Rogaland
Teater har bedt Familie- og kulturkomiteen om å videreføre merknaden fra Statsbudsjettet
2020 og 2021 også i kommende statsbudsjett, samt anerkjenne behovet for en snarlig
avklaring. Stavanger kommunes bystyre vedtok i 2019 kulturplanen hvor Akropolisvisjonen
er én av tre prioriteringsområder og i mai 2021 ble innholdet i visjonen politisk vedtatt.
Kommunens prosjektgruppe er i full gang med å utrede Akropolisvisjonens mulige konsept
og fysiske gjennomføring blir politisk behandlet av teatrets lokale og regionale eiere i 2022.
Den nyeste eksterne tilstands- og vedlikeholdsrapporten (fra 2020) stipulerer nå
vedlikeholdsetterslepet til VVS på eksisterende bygg til 91,7 millioner kroner innenfor en
periode på de neste to til fire år. Drift og øvrige vedlikeholdsaktiviteter er stort sett på plan og
tilsyn blir gjort når det skal. En risikoevaluering for vedlikeholdsetterslepet er under
utarbeidelse og ventes å foreligge tidlig 2022.
BÆREKRAFT OG SAMFUNNSANSVAR
Teatret forvalter sitt samfunnsansvar i tråd med regjeringens eierpolitikk. Teatret har offentlig
tilgjengelige retningslinjer for utøvelse av samfunnsansvar og respekterer grunnleggende
menneskerettigheter, slik de fremkommer i internasjonale konvensjoner. Dette følges også
overfor våre leverandører og samarbeidspartnere. Teatret respekterer og bidrar til et
anstendig arbeidsliv hvor grunnleggende arbeidsstandarder- og rettigheter ivaretas. Teatret
slutter opp om ILOs åtte kjernekonvensjoner og har retningslinjer og rutiner for å hindre
korrupsjon og sørge for åpenhet og transparens i økonomiske transaksjoner.
Rogaland Teater følger grønt veikart for kunst- og kultursektoren, og forventer å bli
miljøfyrtårnsertifisert i løpet av april 2022.
Organisasjonen har over lengre tid lagt til rette for ulike miljøtiltak, men sertifiseringen vil
danne grunnlag for en mer målrettet bærekraftssatsing. Ettersom nullutslippsbygg er et viktig
premiss i offentlige investeringsstrategier, er også prosjekt Scenekifte nært koblet til denne
ambisjonen.
Teatret har en bevisst holdning til å legge til rette for besøk for alle publikumsgrupper på tross av byggets begrensninger.
UTSIKTENE FREMOVER
I 2022 markeres teatrets 75-årsjubileum og barneteatrets 65-årjubileum. Programmeringen i 2022 er derfor planlagt opp mot disse jubileene. Samtidig reflekterer programmet og de kunstneriske engasjerte en balanse mellom prosjekter som måtte utsettes fra 2021 og nye prosjekter. Videre knytter det seg spenning til hvordan publikums adferd vil være på virket etter nesten to år med nedstengning og smitteverntiltak. Det vil også i 2022 fokuseres på arbeid mot barn og unge og å skape et mangfoldig og rikt miljø på huset. Dette vil oppnås ved å fortsatt levere scenekunst av ypperste klasse, men også gjennom videre utvikling av teatrets modell for vekselbruk, dialog med publikum og videreutvikling av dramakortet.
Videre, og i tråd med teatrets visjon om «å gjøre spillerommet større», ser styret frem til at overskuddet som ble opparbeidet under pandemien blir brukt på en måte som gjør Rogaland Teaters musikk- og scenekunsttilbud enda mer tilgjengelig for et bredt publikum.
Det langsiktige arbeidet med å få realisert et nytt teaterbygg for regionen blir videreført gjennom arbeidet med Akropolisvisjonen. Prosjektet er godt forankret internt i organisasjonen, og våre lokale eiere arbeider aktivt med tanke på politisk forankring, finansieringsmodell og organisering av videre arbeid.
Et forprosjekt bør gjennomføres 2022-2023, spesielt med tanke på at den eksterne tilstands- og vedlikeholdsrapporten (fra 2020) nå stipulerer teatrets vedlikeholdsetterslep på eksisterende bygg til 91,7 millioner kroner innenfor en periode på de neste to til fire år.
STYRET TAKKER
Styret vil spesielt rette en stor takk til kunstnerisk og administrativ ledelse, alle ansatte og
medvirkende for innsatsen og resultatet i 2021. Styret vil også takke samarbeidspartnere og
eiere for innsats, interesse, engasjement og bidrag i året som gikk. En stor takk rettes også
til Rogaland Teaters engasjerte, lojale og kunnskapsrike publikum.
Stavanger 23. februar 2022
